Kategorier
Nyhet

Tusen hjertelig takk

På vegne av fattige og vanskeligstilte familier og barn, ønsker vi å takke hjertelig for gaver vi har fått i 2023. Takk til sponsorer, ansatte i bedrifter som bidrar, ulike støttegrupper, samt alle dere trofaste bidragsytere, som regelmessig sender gaver til arbeidet. Igjen tusen hjertelig takk.

Kategorier
Nyhet

Ny gutteavdeling

Glade gutter har fått nye rom og ny avdeling. Stor takk til Build Aid, som har sponset prosjektet og vært ansvarlig for arbeidet. Diplom og takk ble tildelt Ole Stenbakk, Ingfrid Varpe Solheim og Atle Joleik Kirkebø, her sammen med vår filippinske styreleder Zenaida Hernandez og leder ved Håpets Havn Janette Salvador. Under innvielses festen 28.februar, var det blant annet takketaler og dans av glade barn. Rune Jørgensen, Ove Aa. Tvedt og Gunhild Dobbe fra det norske styret har vært med og fulgt arbeidet . Brukte møbler gitt i gave fra den norske ambassaden i Manila, ble til stor glede. Kontrastene er store fra trange nedslitte rom, til nye rom med både nye senger og skap. Det unner vi guttene som bor på Håpets Havn.

Kategorier
Nyhet Sosialt arbeid i slummen Våre prosjekter

Utadrettet arbeid

Våren 2023 kunne endelig MaMa gjenoppta arbeidet med matutdelig og helse,- sosialt hjelp ute i slum, fattigområder og fengsler. Matutdeling og oppfølging av under/ feilernærte barn foregår på 3 steder. Håpets Havns sosialarbeider og sykepleier er i tett kontakt med befolkningen.

Medical Mission, er et samarbeid mellom sykehuset og Håpets Havn. Leger, sykepleiere, farmasøyter, sosialarbeidere og kokke med fler, reiser til områder hvor befolkningen har vansker med å komme til lege. På Medical Mission får de fattige gratis legehjelp, medisiner, klær, sko, mat mm.

4 leger på plass for å hjelpe, dr. Gunhild Dobbe, legeekteparet Calma og en ung nyutdannet lege, som har fått utdannelsen sponset av norske støttespillere.

Etter legeundersøkelse og pasientene har mottatt foreskrevet medisin, får de næringsrik suppe og klær mm. På bilde under er personalet på Håpets Havn i full gang med forberedelsene på «utdeligsstasjonen».

Kategorier
Nyhet Våre prosjekter

Åpning av fiskeoppdrett

Det ble en festdag da fiskeoppdrettsanlegget, bak sykehuset ble åpnet 6. februar 2023. 13.000 fiskeyngel av Tilapia ble satt ut i den store vanntanken. Tilapia er en hurtigvoksende næringsrik fisk, og kalles fattigmannsfisk. Med beliggenhet i nær tilknytning til risåkeren, vil gjødselvann fra fisketanken forbedre risåkerens jordkvalitet, og forhåpentlig øke risavlingen. MaMa håper at dette tiltaket på sikt kan redusere matutgifter og gi inntekter til driften for å hjelpe de fattige.

Kategorier
Nyhet

I med,- og motgang….

Stor glede over en lokal sponsor som overrakte madrasser og feltsenger til sykehuset, Sengene er tiltenkt de personene som ser etter pasientene mens de er innlagt.

Livet byr oss på både glede og sorg, det kan alle i Håpets Havn bevitne etter denne uka. Etter et hyggelig besøk av en lokal sponsor, som kom med både gaver og mat, ble veldig mange i HH syke, veldig syke. Kraftig matforgiftning kan være livstruende for de som er svake fra før, slik som flere av våre eldre.

Heldigvis at sykehuset vårt er der. De ansatte har tatt imot de syke og gjort en fantastisk jobb dag og natt. Over 20 stk av vår barn, eldre og personale har vært innlagt, et antall som er langt over det sykehuset har av sengekapasitet til. Nå ser det ut til at utbruddet er under kontroll.

Firmaet som leverte maten har tatt på seg store økonomiske forpliktelser etter denne tragiske hendelsen. Ingen hadde ønsket at dette skulle skje. 
10 dager etter tyfonherjingen, der risåkeren ble slått i bakken, har rismarken reist seg. Den står fin og er snart klar til innhøsting, som er forventet i desember.

Risåkeren ligger rett bak sykehuset. Et prosjekt med oppdrettsfisk i kombinasjon til rismarken er i sin spede begynnelse. Gud er med midt i stormen.

Kategorier
Nyhet

Endelig tilbake på Filippinene

Gunhild Dobbe tilbake på Håpets Havn.

Novemberhilsen:
Etter mer enn 2,5 år er det så fantastisk å være tilbake til det som føles som mitt andre hjemland. Coronaen har gjort mye med oss alle. Men nå er det godt å se at livet normaliseres etter hvert, og at programmene våre gradvis kommer i gang.
Det var så godt møte barna, de gamle, alle de ansatte på sykehuset og i Håpets Havn. Og barna, så store de hadde blitt. Noen av dem kjente jeg nesten ikke igjen.

På gutteinternatet skrapes av gammel maling. Nå er det tid for oppussing.

Staben vår har hatt store utfordringer, men det har de taklet på en beundringsverdig måte. En kan jo tenke seg hvordan det var å holde alle disse barna og de unge omtrent helt innesperret i mer enn to år. Og da ofte bare en av personalet på jobb. Det ble jo rimeligvis noe slitasje på inventaret,

Fengselsmisjonen er i gang igjen og matutdeling i slumområder er og snart i gang. Og en fantastisk Medical mission har vi allerede hatt på øya Mindoro.

På sykehuset er det mye aktivitet, mest på poliklinikkene, røntgen og laboratoriet.

På venteområdet som ble bygget under coronapandemien, like innenfor sykehusporten. Her blir pasienter testet, observert, og om nødvendig overført til behandling på sykehuset.

En voldsom tyfon har nettopp rammet oss. Mange dødsfall på Mindanao i sør, her hos oss hovedsakelig materielle skader.  Vi befinner oss litt på høyden og unngår da de store oversvømmelsene. Men mange av staben vår fikk store vannmasser inn i hjemmene sine. Men folket her er vant til naturkatastrofer, de reiser seg og går videre med et smil.

Rismarken som ble slått i bakken av tyfoneen, har reist seg, og står nå frodig og fin, snart klar for høsting.

Kategorier
Nyhet

Reiseskildring fra daglig leder etter oppdrag»Medical Mission»

Det å dra ut på Medical Mission (MM) har i mange år vært en viktig side ved arbeidet vårt i Håpets Havn (HH). Etter at sykehuset «Ma-Ma Rachel hospital of Mercy» ble bygget og kom i drift, så har MM vært gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom senteret i HH og sykehuset. Etter to år med nedstenging, pandemi og utreiseforbud, er det igjen mulig å komme seg ut til fattige områder fjernt eller nært. Midt i oktober 2022 ble det gjennomført en reise til naboøya Mindoro. Det betyr en biltur på 3 timer for å komme til fergeleiet og deretter en fergetur på 2 timer.

Vi dro av gårde med 3 biler, 2 personbiler og en innleid Jeepney. Det er mye som skal fraktes ut på en slik tur. Medisiner, innkjøpte klær og slippers til voksne og barn, mat som skal kokes og deles ut + mat for utflukten for hele flokken som reiser.

Vi skulle besøke et stammefolk – Mangyanstammen – som bor oppe i en åsside nær San Pedro, Oriental Mindoro. Etter en enkel overnatting, var vi klare til innsats. Vi skulle møte pastor Ran for han var vår kontaktmann på Mindoro. Det ble mye fram og tilbake kjøring før vi endelig kom frem til plassen der vi skulle gjennomføre Medical Mission denne dagen.

Bilene måtte humpe seg ut på et jorde, og plutselig fikk vi vite at det var 10-15 min å gå opp i åsen der vi skulle være. Vi bare så på hverandre. Hva med alle eskene og alt utstyret som var i Jeepnyen? Ja, det måtte jo bærest opp det også.

I tillegg var det 2 elver/bekker vi måtte vasse over, der var ingen broer. Det er regntid og veien besto av leire og gjørme, men hva var problemet? Det var bare å gå i gang, vi lasset ut og folk bar, unger og voksne bar det de kunne klare. Over bekkene gikk det også bra, ingen falt i gjørmen, ingen vrikket anklene, alt kom opp.

Vi kom inn på en åpen plass der småhyttene lå omkring. Det tok tid før folk kom ruslende nedover og ut av skogen. Janette, leder i Håpets Havn, kunne fortelle at en av de lokale hadde sagt at folk våget ikke komma for de var redde for at vi skulle tvinge på dem corona-vaksine. MEDICAL Mission hørtest litt truende ut.

Men det var 100 stk som snakket med lege denne dagen, vi hadde med 3 leger: Gunhild , Noel og Marlisa Calma. Så var det medisinutdeling til de som trengte det, mat ble kokt og delt ut. Små og store fikk såper, klær og slippers. Vi hadde kjøpt inn lesebriller av ulik styrke og de ble delt ut til de som trengte det. Barna fikk leker og tepper, og klær fra Norge fikk nye eiere.

Pastor Ever og pastor Chris forkynte Guds Ord for store og små, mens vi andre jobbet med det praktiske. Regnet høljet plutselig ned over oss, men vi fikk reddet både klær og leker under tak, og etter en tid kom solen frem igjen. Både barn og voksne gledet seg over nye klær, nye sko og noen små nye leker.

Pastor Ran satte seg på en stol innerst i «kirkerommet» og sov en halvtime. Han hadde bare sovet 1 ½ time natt til denne dagen, for han hadde reist fra Manila til Mindoro for å ta seg av oss.  Filippinerne kan sove hvilken tid som helst og hvor som helst. Det er aldri noe problem.

Etter utført oppdrag kunne vi pakke sammen og finne veien nedover mot bilene igjen. En stor del av det som ikke var delt ut av klær, leker og sko fikke være igjen i dette lokalsamfunnet. Vi visste at det ville bli til glede for disse fattige familiene som bodde og levde i dette området.

Jobben vår var gjort og vi kunne dra videre til andre oppdrag.
Okt.2022 Astrid Berntsen

Kategorier
Nyhet Ukategorisert

Ny runde med risdyrking :-)

Daglig leder i Håpets Havn, Janette, i rød T- skjorte

Risåkeren er bearbeidet og klar til planting. Ansatte, barn og unge er alle med for å sette risplantene i den gjørmete jorda bak sykehuset. Nå håper vi på en god og rik innhøsting.

Som i Norge er alt blitt dyrere på Filippinene. Matdyrking er viktig for minske matbudsjettet på Håpets Havn og på sykehuset. Det gir oss også mulighet til å hjelpe mennesker som sulter.

Kategorier
Nyhet

Endelig klar for skole

Stor glede for barna i Cavite distriktet. Etter 2 års nedstenging på grunn av Coronapandemien, har MaMas endelig fått gjenoppta støtten til de fattigste med utdeling av skolesekker med noe skolemateriell. I 32 områder får 9605 barn i ulik alder, gleden av å kunne starte eller gjenoppta skolegang.

Vi ønsker barna lykke til med skolegang og utdannelse.

Kategorier
Nyhet Ukategorisert

Stiftelsens grunnlegger Rachel Trovi er død

Vår kjære Rachel Trovi f. 22.02.27, sovnet stille inn 24.februar, med de nærmeste rundt seg. Hun hadde nettopp hatt sin 94 års dag. Vi sitter igjen i stor takknemlighet til dette mennesket, som utrettet så uendelig mye i tjeneste for vår Himmelske Far og for de fattigste på Filippinene. Våre tanker går til den nærmeste familie. Vi lyser fred over Rachels minne.

Les innlegget i Telemark Avis 25.02.21:
Rachel Trovi (94) er død

BAMBLE: Rachel Trovi, som satset absolutt alt for å hjelpe barna i Manilas slumområder, døde 24. februar.

Carina Sofie Pevik

         «Med hånden i min hånd, døde vår
          mor i kveld. Et langt, arbeidsomt, og
          meningsfylt liv er over. Takk» skriver
          sønnen Frank Trovi på sin Facebook-
          side.
Da Rachel Trovi ble enke som 55-åring, gikk hun inn i en dyp depresjon. En depresjon som skulle vare i seks år, en film om søppelbarna i Manila skulle imidlertid endre alt.

Trovi dro ned til millionbyen for å hjelpe de forlatte barna. Etter hvert startet hun opp en organisasjon kalt «Mammas Hope». Hun bestemte seg for å bruke resten av livet på å hjelpe barna i Manilas slumområder.

I 2012 bestemte Rachel seg for å trekke seg tilbake fra det praktiske arbeidet i organisasjonen, men hun fortsatte som styremedlem i stiftelsen Ma Ma Children Center of Norway. Dermed hadde hun fortsatt god kontroll på det som foregikk i stiftelsen.

Mottok fortjenstmedalje

I 2003 mottok Rachel Trovi H.M Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun mottok sin æresbevisning spesielt for sin store innsats for å hjelpe fattige og ensomme mennesker i Manila. Hun startet arbeidet sitt i Manilaslummen i 1988, i en alder av 60 år.

Fra hun startet med en plastpose i hånden med plaster på søppelhaugene i Manila, til fine byggverk og stor aktivitet. Etter hvert fikk hun med seg flere medarbeidere i sitt arbeid.

Pastorfrue

Rachel Trovi har også gjort en stor innsats som pastorfrue gjennom nesten 25 år. Hun har vært med og startet ny menighet og bygd ny kirke i Mo i Rana. Hun har også hatt virke forskjellige steder innenfor helsevesenet som sykepleier.

Rachel er blitt kalt Norges egen «Mor Teresa» etter sin lange innsats med barna i Manila.

Langesund kirke 09.03.21, Rachel Trovis båre

Minneord i begravelsen 09.03.21 ved styreleder i MaMa Children

Å ta farvel er vanskelig. Å ta farvel med Rachel, er selvfølgelig heller ikke lett. Men det er i alle fall ikke vanskelig å komme på gode ord å si. Jeg ble kjent med Rachel for ca. 20 år siden og har sittet i styret til stiftelsen omtrent like lenge. Det var aldri langt fra tanke til handling for Rachel, og hun hadde ikke alltid tid til å vente på demokratiske prosesser. Og ved siden av en urokkelig tro på Gud, så var det dette som på mange måter var hennes suksessoppskrift.

Rachel har fortalt selv, og det har blitt skrevet mye om hennes depresjon og så kall til tjeneste for de aller fattigste på Filippinene. Et kall som for henne sjøl betød forsakelse, men også for dere som stod henne nærmest, mistet dere store deler av året ei mor, en svigermor, bestemor og oldemor. Den situasjonen kan jeg sette meg litt inn i, egentlig fra begge sider, og den er ikke god. Uansett på hvilke side av verden man sitter. Og når vi i styret uttrykker takknemlighet for den muligheten Rachel gav oss til å delta i dette arbeidet, vet vi at det sitter flere her i dag som mange ganger opplevde et savn etter et familiemedlem som ikke var.

Men på vegne av alle de hundrevis, ja helt sikkert tusenvis av mennesker på Filippinene som fikk livet sitt endret pga Rachels kall og villighet, kan vi ikke annet enn å takke. Og sammen med styret er jeg uendelig takknemlig for at Rachel utvidet vårt engasjement for de fattige, fra å være glade givere til også å være glade medarbeidere. Rachels engasjement og levende beskrivelser, hennes opprør mot urettferdighet og uverdige levekår: Det gav gjenklang i det vi også følte.

Og se hva som har skjedd; Titusenvis av barn og unge har fått skoleuniform og ransel slik at de kan begynne på skole, innsatte har fått forbedret sine soningsforhold, hundrevis av barn har fått et hjem på våre barnehjem, mange eldre har fått en verdig alderdom på vårt aldershjem og mange fattige uten betalingsevne har fått legehjelp på vårt sykehus, for å nevne noe. Selv etter at styret satt foten ned og sa at nå må vi konsolidere og sikre den driften vi har, har arbeidet vokst.

Rachel sa hun gikk på et kall og gikk i ferdiglagte gjerninger. Dette har vi fått arve og ønsker å videreføre i hennes ånd, og ved Guds nåde.

Takk Rachel fordi du gikk foran og viste vei. Takk på vegne av det filippinske folk fordi du forvaltet ditt pund til fordel for de som ikke eide verken framtid eller håp.

Vi lyser fred over Rachel Trovis minne!
På vegne av styret
Jostein Gjærum