Marit og Bjørgs reisebrev fra Manila

Tusen takk for at vi fikk mulighet til å se Ma`mas store og omfangsrike arbeid med egne øyne. Inntrykkene er mange, og vi føler oss privilegert som fikk besøke Ma`mas fra 12. til 22. oktober.
Strikkekafeen i Porsgrunn Baptistkirke, hvor vi er aktive, har gjennom flere år støttet arbeidet i Manila. Med oss i bagasjen hadde vi hjemmestrikket babytøy, noe barne-og voksentøy, en brudekjole, og en mengde smykker, anheng med kors, ringer, strikkepinner, bomullsgarn, puslespill og litt tegnesaker. Til sammen over 100 kg. hjelpesending ble vakumpakket og lagt i Ikea plastbager. Utrolig hvor mye man kan få med når en kjøper ekstra kolli.
Vi reiste sammen med Birthe Sofie B.Sørensen, og fikk bo i misjonærboligen sammen med henne og Gunhild Dobbe. Vi følte oss hjemme fra første stund. Det ble noen fantastiske og minnerike dager.
Vårt ønske var å få se mest mulig av arbeidet som ble drevet gjennom organisasjonen, – og det fikk vi! I tillegg til besøk på sykehuset og Ma`ma Children`s Center of Norway, fikk vi bli med på Medical Mission med klesutdeling i en fattig fiskerlandsby, «feeding» ,mat,- og klesutdeling på Dumpsite søppelfylling, og to fengselsbesøk hvorav en Medical Mission. Vi beundrer effektiviteten til staben og dr. Gunhild, som satte «tak» på 100 pasienter på en formiddagsstund.

Vi fikk merke at det var regntid i oktober. Den første lørdagen var planen å dele ut ris og klær på søppelfjellet Smokey Mountain. De lokalkjente sa det var helt umulig og farlig å gå opp. Det ble med en kjøretur gjennom gatene nedenfor. Nøden og fattigdommen lyste mot oss. Det var sterke inntrykk. 
Lørdagen ble deretter brukt til å gjøre storinnkjøp av nyttige artikler for gavepenger vi hadde fått med, og som skulle brukes der det var størst behov. Pastor Connie og de som kjente behovene, hadde ønskeliste for hva pengene skulle brukes til. Utrolig hvor langt pengene rakk! Suppekopper, kjekspakker, såper, tannkrem, shampo, dametruser, sanitetsbind, slippers, t-skjorter, shorts, briller, deodoranter og bidrag til sertifikat til to ungdommer på senteret.
På gamlehjemmet delte vi ut smykker, og barna på barnehjemmet fikk klær, noen puslespill og farger. Vi møtte noen fantastiske flotte, høflige og tillitsfulle barn og unge. Til tross for en eller annen vanskelig bakgrunn, som førte til at de blir ivaretatt på Ma`mas, syntes barna så harmoniske. De ansatte virket trygge og omsorgsfulle, og det må bety utrolig mye for de som bor der.
Over alt – på sykehuset, gamle- og barnehjemmet samt i kirken traff vi fantastiske ansatte som sto på. Vi opplevde at staben hadde det fint sammen, med en åpen og god tone alle steder.
En STOR utfordring fikk vi, – med publikum tilstede. Det var å spise nasjonalretten BALUT (kokt egg med andefoster),- OG vi bestod testen, selv med «lange tenner».
«Pastora» som pastor Connie ble kalt, viste stor omsorg for de innsatte. Vi forstod at mange innsatte selv hadde søkt til fengslene for å få beskyttelse mot myndighetenes hensynsløse jakt på blant annet dopselgere. Nøden og fattigdommen fører til at mange søker enkle, men farlige løsninger for å kunne brødfø familien sin. Connie hadde en fantastisk evne til å kommunisere, og delte rundhåndet ut oppmuntringsgaver til både de som kunne svare på Bibelspørsmål og til de eldste, og de som sjelden eller aldri fikk besøk av familie. Det var en flott opplevelse å få være med på, og å se gleden og takknemligheten som ble vist oss. 
I det andre fengslet vi fikk besøke, var det ubeskrivelige forhold. Det var sterke inntrykk. De innsatte satt på rekke og rad på fire vegghyller i et kjellerrom, trangt og uten dagslys. Det ble fortalt at de fikk strekke seg ut 2 timer hver i løpet av døgnet. I disse omgivelsene undersøkte dr. Gunhild sine pasienter i et hjørne, og tannlegen utførte tannbehandling i et annet, alt i full offentlighet. Tannbehandling bestod av å trekke ut tenner,- uten bedøvelse og uten klage. Det var uvirkelig. Utrolig nok fikk vi lov å ta foto, til tross for plakaten: «INGEN våpen, kamera, video eller mobiltelefon».
Vår oppgave i fengslet var å dele ut lesebriller til de innsatte. Det var en takknemlig jobb. Mange visste hvilken styrke de skulle ha på lesebrillene, andre prøvde seg fram til tilnærmet riktig styrke.
Vi ble imponert over den roen og orden det var under utdeling av gaver, både i fengslene og i slummen. Ingen grådighet, ingen albuebruk eller hamstringstendenser, som vi med skam kan oppleve under salg i vårt velferdssamfunn.
Baktanken med alt garn og strikkepinner vi hadde med, var å lære noen å strikke! Vi ble fortalt at det var to parti hver dag på førskolen, et parti på formiddagen og et på ettermiddagen. Foreldrene som fulgte barna, ventet til barna var ferdige, så det var god tid til strikking. De viste iver og var lærevillige. Noen mestret strikking med en gang, mens andre strevde litt! Nå håper vi bare at de vil fortsette, og at gjester som kommer på besøk til Ma`mas tar seg tid til å følge opp!
Det er mange inntrykk som skal sorteres og bearbeides etter en slik reise. De sterkeste var nok fattigdommen og forholdene mennesker kan bo under, og samtidig beholde verdigheten og ha evne til å dele med seg.
Da inntrykkene fra Medical Mission og antall legekonsultasjoner ble fortalt til leger på vårt lokalsykehus,- sa de med glimt i øye: «dette må ikke sjefen vår høre». De ble mektig imponert over utøvelsen av legetjenesten under så enkle forhold.
Tusen takk for at vi fikk denne muligheten til å oppleve så mye! Inntrykkene fra fengslene, Medical Mission og feeding var sterke! Vi sitter igjen med så mye vi vil formidle videre, både til menighet og venner! Selv om hjelpen er en dråpe i havet, betyr det en stor og avgjørende forskjell for de som får hjelp, og HJELPEN har vi sett kommer fram. Stor takk til Gunhild, Birthe Sofie og ansatte som gjorde disse dagene til en opplevelse for livet!
Bjørg Dåsvand Nuland og Marit Olsen