Kategorier
Våre prosjekter

Sykehuset

Rachel klipper snora (Foto: Siv Hilde Meen)
DSC_0036

 «MaMa Rachels Hospital of Mercy» står det i store bokstaver på fasaden. Både inni og utenfor bygningen er det stor aktivitet. I dag, 16. november 2013, blir sykehusets 2. etasje med fødestue, pasientrom og røntgenutstyr innviet. Og Rachel er selv personlig til stede og klipper snora. En drøm er blitt til virkelighet.

Drømmen ble til gjennom Rachels møter med fattige mennesker i Manila i mer enn 20 år. Hun og hennes stab har i en årrekke hatt ambulerende poliklinikker rundt om i slumområdene, men kunne bare hjelpe med skadebehandling og enkle medisiner. Mer alvorlige syke måtte til sykehus, som koster mer enn noen fattige har råd til. Tanken om et «Barmhjertighetens Hospital» slo rot. Flere enn en syntes nok at den gamle damen gapte litt for høyt da planene om et sykehus i tre etasjer til flere millioner kroner ble lansert. Men Rachel´s ukuelige tro og stå-på-vilje seiret over pessimistene.

DSC_0543

For snart to år siden ble sykehusets første etasje ferdigstilt og innviet. Siden åpningen har det vært jevnlig poliklinisk virksomhet her. Nå står altså 2. etasje ferdig til bruk med fødestue, pasientrom og røntgenutstyr. Nå er det endelig et ordentlig sykehus.
En stor dag for Rachel og hennes medarbeidere, men nøden hos de mange tusen ofrene for tyfonen Haiyan lenger sør i landet legger en viss demping på stemningen. Noen i staben har familie i de berørte områdene, og de har f remdeles ikke hørt fra sine. Alle vet hvilke lidelser folket i sør er utsatt for.
De rundt 100 gjestene som kommer til åpningen hyller Rachel for arbeidet i Manila gjennom 27 år. Både den filippinske og norske nasjonalsangen blir sunget. Staben har forberedt flott folkedans, og det er sang og taler. Og mye god mat og drikke. Etter at Rachel kom til Ma-Ma´s Hope har det strømmet på med kjente og ukjente som gjerne vil takke. For dem er hun familie, mor og bestemor. Historiene er mange og sterke om denne lille norske kvinnen som kom til Filippinene med to tomme hender, for å hjelpe dem som ikke hadde noe.

Videreføre arbeidet
Samtidig som hennes livsverk er fullført, er utfordringen nå å videreføre arbeidet. Fortsette med helsehjelp, mat og medisiner til dem som står aller lavest i samfunnet, fortsette å gi barn og unge utdanning og yrkesmuligheter slik at deres liv kan bli lettere enn foreldrenes. Ansiktene til glade førskolebarn i slummen forteller mer enn ord: – Jo, det nytter!