Kategori: Våre prosjekter

 «MaMa Rachels Hospital of Mercy» står det i store bokstaver på fasaden. Både inni og utenfor bygningen er det stor aktivitet. I dag, 16. november 2013, blir sykehusets 2. etasje med fødestue, pasientrom og røntgenutstyr innviet. Og Rachel er selv personlig til stede og klipper snora. En drøm er blitt til virkelighet.

Drømmen ble til gjennom Rachels møter med fattige mennesker i Manila i mer enn 20 år. Hun og hennes stab har i en årrekke hatt ambulerende poliklinikker rundt om i slumområdene, men kunne bare hjelpe med skadebehandling og enkle medisiner. Mer alvorlige syke måtte til sykehus, som koster mer enn noen fattige har råd til. Tanken om et «Barmhjertighetens Hospital» slo rot. Flere enn en syntes nok at den gamle damen gapte litt for høyt da planene om et sykehus i tre etasjer til flere millioner kroner ble lansert. Men Rachel´s ukuelige tro og stå-på-vilje seiret over pessimistene.

For snart to år siden ble sykehusets første etasje ferdigstilt og innviet. Siden åpningen har det vært jevnlig poliklinisk virksomhet her. Nå står altså 2. etasje ferdig til bruk med fødestue, pasientrom og røntgenutstyr. Nå er det endelig et ordentlig sykehus.
En stor dag for Rachel og hennes medarbeidere, men nøden hos de mange tusen ofrene for tyfonen Haiyan lenger sør i landet legger en viss demping på stemningen. Noen i staben har familie i de berørte områdene, og de har f remdeles ikke hørt fra sine. Alle vet hvilke lidelser folket i sør er utsatt for.
De rundt 100 gjestene som kommer til åpningen hyller Rachel for arbeidet i Manila gjennom 27 år. Både den filippinske og norske nasjonalsangen blir sunget. Staben har forberedt flott folkedans, og det er sang og taler. Og mye god mat og drikke. Etter at Rachel kom til Ma-Ma´s Hope har det strømmet på med kjente og ukjente som gjerne vil takke. For dem er hun familie, mor og bestemor. Historiene er mange og sterke om denne lille norske kvinnen som kom til Filippinene med to tomme hender, for å hjelpe dem som ikke hadde noe.

Videreføre arbeidet
Samtidig som hennes livsverk er fullført, er utfordringen nå å videreføre arbeidet. Fortsette med helsehjelp, mat og medisiner til dem som står aller lavest i samfunnet, fortsette å gi barn og unge utdanning og yrkesmuligheter slik at deres liv kan bli lettere enn foreldrenes. Ansiktene til glade førskolebarn i slummen forteller mer enn ord: – Jo, det nytter!

Når du kommer til dette barnehjemmet får du et sterkt inntrykk av trivsel og glede. Dette viser seg ikke minst når det er festligheter og feiringer. Filippinerne elsker fest, og personalet og barna jobber sammen om forberedelsene. Det er bursdager, jule- og nyttårsfester, avskjedsfester (som beskrives på neste side), åpningsfester eller jubileer.  Men også i hverdagen er gleden tydelig til stede, – og  takknemligheten.

Får e-post fra barna
– Jeg får av og til e-poster fra barn som takker for det vi har gjort for dem. De har fått låne PC på kontoret for å skrive til meg, forteller Rachel. Hun roser også staben på barnehjemmet. – De er veldig lærnemme og gjør en stor innsats for barna. Jeg har lært mye av dem også!
Barn her får ikke alt lettvint. De som er i skolealder står tidlig opp og reiser til skolen, enten grunnskole eller videregående. Førskolebarna har egen opplæring på hjemmet. De større barna deltar i matlaging og rengjøring, og de vasker sine egne klær. Målet er at de skal lære å  greie seg selv. Noen blir adoptert, noen får jobb og flytter ut når de er 18 år, mens andre trenger mer tid og får hjelp i en overgangsperiode. Noen må av ulike grunner flytte ut før de er voksne, men de får komme tilbake når de ønsker det.

Småbarnsavdelingen

Avdelingen har plass til 20 barn , med førskole

Fra 2-6år

Barna har kommet fra gaten

Er etterlatt av foreldre eller vært ute for traumatiske opplevelser som gjør at de ikke husker eller vil huske hvor de hører hjemme. Noen kommer besteforeldre med, fordi foreldrene sitter i fengsel eller ikke kan brødfø dem.

Pikehjemsavdelinger

Avdelingen har plass til 20 jenter

Alder 6-18 år

Har gjerne kommet som småbarn

Noen kommer etter omsorgssvikt  eller tatt fra familien der de har blitt misbrukt.

Guttehjemsavdeling

Avdelingen har plass til 20 gutter

Alder 6-18 år

Kommer fra gaten

Omsorgssvikt

Er etterlatt av foreldre eller vært ute for traumatiske opplevelser som gjør at de ikke husker eller vil huske hvor de hører hjemme.

Eldresenter

Avdeling med plass til 16 eldre

Håpets Havn fra 1994 ble en nødhavn for eldre mennesker som var forlatt av familien. Offentlig eldreomsorg  finnes ikke i Filippinene, og når familien ikke kan ta seg av dem blir de eldre overlatt til seg selv. Mange lever et ytterst kummerlig liv. I Håpets Havn får de medisiner, mat og pleie.

Barna i Filippinene fikk inntil nylig ikke lov å begynne i grunnskolen før de kunne lese og skrive. Følgen av dette var at få barn fra fattigkvarterene fikk utdanning.
Ma-Ma´s har i flere år hatt førskolearbeid i fem lokalsamfunn i utkanten av Manila, med 30-40 barn i hver klasse. Mange av dem blir også fulgt opp med et næringsrikt måltid en gang i uka. Erfaringen viser at disse barna får et godt grunnlag for videre skolegang. Førskolelærerne er godt kvalifiserte, og gjør en flott innsats.

15.000 får skolehjelp

De barna som stiftelsen har kontakt med og som begynner i grunnskolen kan få støtte til transport og skolemateriell. Men vi  har også et samarbeid med ulike menigheter om skolehjelp til fattige barn i et mye større område. Menighetene får pakker med en enkel skoleuniform og nødvendig materiell som deles ut, og på denne måten får nærmere 15.000 barn hjelp til skolegang.

Universitetsutdannelse for noen

Noen får også hjelp til å ta videregående- , college- eller universitetsutdannelse. Dette er elever som viser gode evner, men som ikke har penger og mulighet for å ta en slik utdannelse. Et eksempel er at en av guttene fra barnehjemmet i 2013 ble uteksaminert som ingeniør. Andre barnehjemsbarn tar lærerutdanning eller andre typer høyere utdanning.

Alenemoren Leah  (22) og hennes 5 mnd gamle datter Angelica Joy er blant dem som får hjelp gjennom vår stiftelse  «Ma Ma Children´s Center of Norway».  Leah bor under primitive forhold i skuret i bakgrunnen i utkanten av storbyen Manila. 

Hun, og mange som henne, lider bl.a. under dårlige boforhold og hygiene, mangel på helsehjelp og medisiner, underernæring og feilernæring.

Stiftelsen arbeider i 5-6- av de fattigste slumområdene i megabyen Manila og Cavite område. Menneskene i slumområdene eier ikke tomtene der de setter opp sine primitive hytter av trebiter og plast, og risikerer å bli jaget vekk og måtte flytte. Familiene har som oftest mange barn og er svært fattige. Mange kvinner er alenemødre.

I disse områdene etablerer stiftelsen enkle samlingssteder med bl.a. førskoletilbud, helsehjelp, prevensjonsundervisning og» feeding». Like viktig som at de fysiske behovene blir dekket er at de opplever omsorg og kjærlighet. Våre sosialarbeidere har lang erfaring i dette arbeidet og blir ønsket velkommen av beboerne. For noen av dem er hjelpen fra Ma-Ma´s det eneste lyspunktet i en ellers vanskelig hverdag.

Feeding

Rundt om i de forskjellige slumområder har vi hjelpere som jobber frivillig. De koker et næringsrikt måltid til underernærte barn en gang i uken. Måltidet består av fisk ,grønnsaker og ris. Fattige har ikke råd til fisk og grønnsaker , knapt nok ris.Sosionomene i MaMas sørger for ferske råvarer.

Drop-In Senter.

Senteret fungerer som et helsesenter for familiene i slumområdene rundt.  Her foregår også undervisning i bl.a familieplanlegging.  Senteret er åpent 7 dg. i uken. Her har vi også «feeding «.  Det blir også arrangert masse bryllup , flere brudepar blir vide samtidig. De får da låne vakre brudekjoler som kommer i fra Norge.  En av førskolene ligger her.

 Fengselsarbeid

Rachel oppdaget tidlig at forholdene i fengslene var svært dårlige . Fangene levde i tette rom uten ventilasjon i mer enn 30 grader varme. Det var dårlig hygieniske forhold, og bl.a.var barn fengslet sammen med voksne forbrytere. Rachel tok dette opp med fengselsmyndighetene, samtidig som hun og medhjelperne jevnlig besøkte fengslene og bidro med hygiene artikler. Besøkende forsetter og har ført betydelig forbedringer for fangene. De får også årlig helsesjekk og tannbehandling. For tiden besøker medhjelperne våre fire fengsler en gang i uken.

Helseundersøkelse

For å hjelpe de som ikke kan komme til oss har vi «Medical Mission» ut i distriktene. Vi har med oss norske og Filippinske leger som har legeundersøkelser, helsearbeidere har sårbehandling og utlevering av medisin. Tannlege trekker tenner.Klær og utstyr blir levert ut. Et stort apparat som er godt innarbeidet. Når vi nå har fått opp sykehuset, er det muligheter for å følge opp de som trenger videre behandling.

 

 

Manila-aksjonen er en fantastisk tradisjon ved Langesund barneskole. Helt  siden 1993 har de arrangert denne dagen hvert eneste år, og totalt har de nå  dratt inn godt over én million kroner til Trovis arbeid i Manila. Årets aksjon gikk av stabelen før vinterferien, og kunne torsdag offentliggjøre resultatet av årets aksjon.  Det har vært et fantastisk år. Hele 70.046 kroner er det som kom inn. Bøssebærerer  ringer  på dører under aksjonen og på skolen kafesalget og underholdning under selve dagen.

 

 

 

 

Stiftelsen Ma-Ma´s har eget budsjett for nødhjelp. Med ujevne mellomrom blir Filippinene herjet av tyfoner og andre større naturkatastrofer. Da deltar vi med de midlene vi har. Den siste naturkatastrofen var tyfonen Yolanda som herjet de sørlige delene av landet. Denne tyfonen berørte ca 10 mill. mennesker og etterlot seg over 8.000 døde. Ma-Ma´s foretok to hjelpeekspedisjoner til området, og dette er rapporten fra den siste som var i januar 2014:

I tyfonen Yolandas fotspor

– Tre biler svinger inn søleveien mot Nordic Harvest Missions barnehjem i Hernani, sør-øst på Filippinene. Etter tre døgns reise er katastrofeteamet fra Ma-Ma´s på plass med lege, tannlege, sykepleiere, medisiner og mat. Det skal bli bruk for alt sammen.
Så snart teamet er innlosjert starter riggingen av et mobilt lege- og tannlegekontor på plassen utenfor inngangsdøra. Telt må til – det regner hele tida. Medisiner pakkes ut og sorteres. Stedets ordfører er varslet, ryktet sprer seg og snart er pasientkøen lang. Først måles blodtrykk, så følger samtale med legen via tolk og notat om medisinbehov, og til slutt utdeling av medisiner. På sitt utendørs «kontor» trekker tannlege Kristine Pingco tenner så hun blir sliten i armene. Her går det raskt og effektivt, – dette har de gjort før.  Så et par timers lunsjpause, før hele teamet drar ut i landsbyen og rigger seg til for en ny «medical mission», som det heter her ute.

 

Folk strømmer til mens teltene rigges opp. Med norske øyne kan det seg ut som det rene kaos, men alt glir som smurt, og ingen er hverken hissige eller høyrøstet. Filippinerne har en fantastisk tålmodighet. Ved 18-tida siger mørket på, men pasientkøen er fortsatt lang. En ledning strekkes til nabolagets eneste generator, og legen får lys til å undersøke flere pasienter. Tannlegen trekker tenner i lyset fra en lommelykt. Nå har også kokkene varm mat å tilby dem som venter. Straks piler små og store fram fra sine presenninger for å sikre seg en gratis kveldsmat. Såpe får de også, og tannbørster.
Neste dag er prosedyren den samme: En medical mission ved barnehjemmet og en i landsbyen. Omtrent 500 pasienter har fått behandling i løpet av de to dagene.
– Det har vært en stor opplevelse å se Ma-Ma´s velsmurte apparat i aksjon under veldig vanskelige forhold, sier styreleder Jostein Gjærum. Han roser også Nordic Harvest Mission som tok imot og stilte hus til rådighet for vårt team på 18 personer.